Innledning

Læreplanene i Kunnskapsløftet foreligger nå i digital form (GREP). De er tilgjengelige fra udir.no i emnekartform. Vi har sett på dem og arbeidet med dem ut fra et perspektiv om hvordan de evt. kan brukes i et læringsmiljø i en ekstern applikasjon.

Læreplaner som emnekart

Vi tror det er et klart steg i riktig retning å bygge læreplanene som emnekart. Emnekart er en måte å strukturere/representere informasjon og kunnskap på som åpner for mange anvendelsesmuligheter. Emnekart er en åpen standard (ISO 13250) og det sikrer frihet i forhold til både plattformer og leverandører. I tillegg støtter emnekartet naturlig (med sine emner, asssosiasjoner og forekomster) kunnskapsmodellering (med konsepter/begreper, sammenhenger og ressurser).
Emnekartet representerer kunnskap ved hjelp av et nettverk av assosierte emner. Emnesentrisiteten i emnekartet gjør det også mulig å omtale/peke på emner fra flere vinkler, ut fra ulike perspektiver. Dermed kan fragmenter av kunnskap og informasjon gjenbrukes i forskjellige kontekster, og man kan på en spesiell måte se sammenhenger på tvers av kontekster. Dette fasiliterer bl.a. effektiv dynamisk (levende) indeksering av informasjon og innhold o.l.

Emnekart i læring/praktisk case

I Cerpus har vi utstrakt erfaring med bruk av emnekart i forbindelse med læring og kunnskapsbygging, og vi benytter denne standarden i våre applikasjoner. Vi har jobbet over flere år med emnekart i læring, og vi har også god erfaring med å implementere det i praktisk bruk blant lærere og elever. Med utgangspunkt i dette har vi et ønske om å kunne integrere anvendelse av læreplanene (og særlig læreplanmålene) i våre læringsapplikasjoner. Vi ser bl.a. at dersom vi kan relatere innhold fra læringsprosesser til læreplanmål, vil vi også kunne bli i stand til å enklere se sammenhenger mellom mål og måloppnåelse, o.l.
Vi har konkret arbeidet med å lage en demonstrasjon av hvordan man kan bryte kompetansemålene ned i emner og assosiasjoner til et nivå hvor emnene blir mer anvendelige i samhandling med andre systemer (verktøy for planlegging, i konkret læring i digitale læringsverktøy, osv.). Vi har tatt utangspunkt i GREP's emnekart med læreplaner.

Strukturen i læreplanene

Det er tydelig gjort et omfattende arbeid med å representere den administrative strukturen av læreplanen. Hvert kompetansemål er knyttet til et faglig hovedområde og kompetansemålsett (som forteller noe om årstrinn). Vi har plukket ut noen kompetansemål fra to ulike hovedområder for å eksemplifisere hvordan strukturen er i GREP (Figur 1). (Hovedfokus for oss er selve innholdet, kompetansemålene. Vi har derfor ikke modellert alle de administrative aspektene i GREP. )

Figur 1.
Vi har valgt ut læreplanen i "Læreplan i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL)" i dette eksemplet, som har en rekke hovedområder; "Jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn", "Buddhisme", "Kristendom", "Hinduisme", osv. (med turkis farge i modellen). Hvert hovedområde har naturligvis mange kompetansemål, men vi har valgt ut to for å illustrere i modellen (i gul farge); "fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. og 2. Mosebok i Det gamle testamente" fra hovedområde "Kristendom" og "fortelle om liv og virke til Moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen" fra "Jødedom".
Hvert av kompetansemålene er også knyttet til et kompetansemålsett, i dette tilfellet "Kompetansemål etter 4. årstrinn". M.a.o. skal disse kompetansemålene være oppnådd etter 4. årstrinn.

Anvendelse av GREP

Nå som læreplanene foreligger i et digitalt format, og ut fra perspektivet om bruk i digitale læringsomgivelser, er bruken av kompetansemålene knyttet opp mot læringsressurser/innhold vesentlig. I tillegg kan man se for seg kraftfulle planleggingsverktøy som kan ta læreplanmålene konkret med seg inn i års- og semesterplaner, planlegging av læringsaktiviteter osv., og flere andre anvendelsesmuligheter.
Det meste som ikke er kompetansemål og hovedområder i læreplanene er metainformasjon. Slik metainformasjon kan i aller høyeste grad være interessant på et administrativt nivå, for lærere som arbeider ut fra læreplanen, osv. Og i et perspektiv av planlegging og tilrettelegging av undervisning og læring er det godt at dette er utførlig modellert i GREP. Men metainformasjonen om fagområder, kompetansemålsett osv. er i mindre eller ingen grad interessant for elevene som skal lære. De skal ikke lære om "kompetansemål etter 4. årstrinn", ei heller om "fortelle om liv og virke til Moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen". De skal lære om "Moses", "Toraen", "åpenbaring", osv. og de skal lære om det på et nivå som setter dem i stand til å (som det heter i kompetansemålet) fortelle om liv og virke til Moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen. Det er innholdet som er interessant for den som skal lære, samt et kompetansenivå; et mål på hvor mye man skal kunne om et emne, hvordan man skal kunne anvende kunnskapen man har tilegnet seg.

Henvisning

Nå har man altså fått mulighet til å knytte læringsaktiviteter, ressurser o.l. i eksterne applikasjoner direkte til de vedtatte kompetansemålene. Da er det også et vesentlig spørsmål hvilken anvendelse GREP i dag fasiliterer i dette landskapet.
I dagens fasong av læreplanene, er altså hvert enkelt kompetansemål et eget emne i emnekartet. Men det er ikke i bruk i GREP (på udir.no) som et eget emne, mer enn at det kan listes ut sammen med andre kompetansemål som tilhører samme hovedområde eller kompetansemålsett. Det finnes f.eks. etter hva vi kan forstå ikke noen egen emneside som representerer ett og ett kompetansemål. Dette gjør det vanskelig å kunne henvise til ett enkelt kompetansemål utenfra (i et eksternt læringsmiljø) ved hjelp av f.eks. en URL. I sin tur betyr det i praksis at det blir lite meningsfylt henvise til kompetansemålene i eksterne applikasjoner. Man ender opp med å henvise til en liste over mange kompetansemål, og det blir ganske enkelt for lite presist til at det kan brukes i noen særlig grad til noe fornuftig.

Annotering av ressurser/innhold

Det er lagt opp til at man skal kunne bruke læreplanene som en tjeneste, ved hjelp av web services. Det er vesentlig å kunne gjøre dette, dersom man skal ha håp til at andre skal ta dem aktivt i bruk i egne verktøy. For eksempel om man ønsker å kunne bruke et kompetansemål som annotering til en læringsressurs et annet sted, da må man på en eller annen måte koble seg til GREP. Når dette er sagt, er det også avgjørende at læreplanene har en form og en struktur som gjør det attraktivt å koble seg opp mot GREP og bruke data derfra i en slik sammenheng.
Som vist over, er kompetansemålene definert i setninger, og dette er den minste (eller laveste, om man tenker hierarkisk) meningsbærende enheten i læreplanene. Det er vanskelig å bruke så innholdsmessig kompliserte emner som annotering til ressurser. De fleste ressurser handler om nokså avgrensede områder. F.eks. vil man kunne finne mange ressurser som handler om "Moses", men få som handler om "fortelle om liv og virke til Moses, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen" og som likevel er interessante for den lærende å ta i bruk for å lære om Moses. Poenget er at dersom kompetansemålene skal være effektive som emner for å indeksere f.eks. læringsressurser så er det et behov for å bryte dem ned i mindre enheter enn det som nå foreligger i GREP (se også Figur 2 og forklaring til denne, under). Det er naturlig å knytte en ressurs som omhandler Moses til et emne som heter "Moses", mye mer enn det er naturlig å knytte ressursen til en setning som beskriver hva elever skal kunne om Mose liv og virke, åpenbaringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen etter fjerde årstrinn. Kompetansemålene er for sammensatte til å egne seg særlig til annotering til ressurser, eller andre formål. De egner seg til å lese, men bruk utover det synes vanskelig.

Et eget emne-lag

En nedbrytning av kompetansemålene i GREP som beskrevet over vil også få andre fruktbare konsekvenser. Et emne om Moses vil naturlig inngå i flere kompetansemål, flere hovedområder. Han er sentral både i "Kristendom" og "Jødedom" og selv om emnet "Moses" dermed vil være assosiert til begge hovedområdene, så er det den samme Moses vi snakker om. Dette gir jo en læringseffekt i seg selv. Den lærende vil kunne oppdage slike sammenhenger på tvers av hovedområder og læreplaner underveis, og det gir en ekstra forståelse. Og hovedområder/læreplaner osv. kan da også brukes som perspektiv. Selv om læren om Jesus i "Kristendom" ikke er det samme som læren om Jesus i "Islam", snakker begge om den samme historiske personen Jesus.
Det er også vesentlig å skille innholdsmessige/faglige emner fra kompetansenivå. Når man som elev leter etter ressurser for å lære om Moses er det lite vesentlig at det i kompetansemålet for fjerde årstrinn tilfeldigvis er et krav om man skal kunne "fortelle om" Moses. Man vil svært ofte kunne bruke samme ressurs som handler om Moses, enten kravet til kompetansenivå er at man skal kunne "fortelle om", "forstå" eller "beskrive". Kompetansenivået er interessant ut fra et administrativt eller undervisningsperspektiv, men har liten relevans for selve innholdet i det man skal lære. Derfor ville det være fornuftig å bruke kompetansenivå som en egen emnetype i emnekartet, som kan brukes som perspektiv på faglige emner. På den måten vil man f.eks. kunne se at etter 4. årstrinn skal man kunne "fortelle om" Mose liv og virke, mens man på et senere tidspunkt kanskje skal forstå mer av Mose gjerning ut fra hans samtid og bakgrunn (e.l.).
Et annet læreplanmål under hovedområde "Jødedom" er kalt "samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider". Her er det mange innholdsmessige emner å forholde seg til. Flere av dem preges av at de ikke er enestående for jødedommen, men også finnes i andre religioner, f.eks. høytider. I tillegg finnes det jo mange jødiske høytider. Det peker på at "Høytid" skiller seg ut som en egen emnetype, med mange ulike instanser. Det å se en sammenheng mellom at ulike religioner har høytider har også en verdi i læringsøyemed. Dette er bare et eksempel, det finnes naturligvis mange andre tilfeller hvor dette vil kunne være aktuelt.

Vi ser for oss en videre nedbrytning av kompetansemålene, for å komme fram til "reelle" emner, som har en klarere og mer avgrenset relevans til virkeligheten enn det dagens kompetansemål i GREP har.

Figur 2.

Det som befinner seg i i det røde feltet øverst, er det samme som vist i Figur 1 over, nemlig et utdrag fra dagens struktur i GREP. I det blå feltet har vi tatt deler av kompetansemålene og brutt ned i innholdsmessige emner, samt skilt ut kompetansenivå i egne emner. Dette gir som nevnt over muligheter for å se på emner i ulike perspektiv, samt mulighet for å se at emner man skal lære om (f.eks. "Moses") kan inngå i flere kompetansemål.
I tillegg har vi et område i modellen som er merket i grønt. Dette området symboliserer virkeligheten, eller ressurser som handler om virkeligheten. Der ser vi at både Toraen, Moses og 2.Mosebok (representert ved et bilde av Bibelen), er ressurser som er knyttet emnene i emne-laget (det blå området), ikke direkte til kompetansemålene. Et bilde av Moses er like relevant når elevene lærer om Moses under "Kristendom", som når de lærer om ham under "Jødedom".
Om man bryter ned dagens læreplanmål til et slikt emne-lag som er beskrevet i dokumentet og kjører det som et slags "emneregister" på en server (eller flere servere, for den del), vil man kunne bruke det som annontasjons- eller indekserings-lag for ressurser, man vil kunne koble det til andre digitale læringsmiljø, m.m. som beskrevet over. Dette kan gjøres som en tjeneste (web services). Så vil emnene i emneregisteret kunne være koblet til kompetansemålene i GREP. På den måten kan man da bevege seg fra ressurs til emne og videre til læreplanmål om man vil. BrainBank 3.5 vil være i stand til å samhandle både på et teknisk og pedagogoisk nivå med en slik emneportaltjeneste.

Andre kommentarer

I tillegg til de vesentlige synspunktene som er nevnt over, har vi noen andre konkrete tilbakemeldinger.
PSI'ene til kompetansemålene er ikke på URL-form, de lar seg ikke resolve til en nettside (e.l.) for å lese en kort beskrivelse av det spesifikke kompetansem5;let. Hvorfor har man valgt å gjøre det slik? Ville det ikke være naturlig å bruke en URL som PSI for å kunne koble til en "emneside" for hvert enkelt emne + å 100% sikre at hver eneste PSI er unik, også utenfor udir-domenet? Hvordan blir unikheten ivaretatt nå?
Protokollen som brukes i forbindelse med oppdatering av emnekart er ikke standardisert. Det brukes en protokoll fra NetworkedPlanet til dette i GREP, ser det ut som. Ontopia har utviklet en protokoll for emnekart over web services som kalles TMRAP som er mye bedre utviklet. Ønsker å peke på behovet for standardisering av slike protokoller for emnekart over web services. Det er kronglete å måtte forholde seg til ulike protokoller i dette bildet.
Det er lagt HTML-tagger direkte inn i interne forekomster i emnekartet. Det er arkitekturmessig ikke bra. Det roter til forsøk på hente ut informasjonen som ikke skal bruke samme visning som på udir sine sider. det gjelder i alle fall for formål, innledning og hovedområder i faget for emnetypen "Læreplan" (uten å ha undersøkt større deler av emnekartet for dette).
Det er en del bugs på nettsidene til udir. Det ser ut som om det er noen spørringer mot emnekartet som krasjer og det gjør en integrasjon mot GREP over web services eller med URL-henvisning enda vanskeligere.

Konklusjon

Kobling mellom læreplan og "den virkelige verden" (ressurser) må gå gjennom emner (i et egen emne-lag) som kan representere virkeligheten. GREP er ikke interessert i å modellere verden. GREP er et virkemiddel for å sikre at elever lærer det de skal i løpet av skolegangen. Kompetansemålene er bare setninger for å angi målsetninger. Kunnskap er opptatt ev verden, ikke symboler og målsetninger. Det er behov for en prosess/metode som tar målsetningene og bryter det ned i emner, slik at kunnskapen faktisk kan modelleres, relatert til de målsetningene/kompetansemålene som er oppgitt i læreplanene. Kompetansemål er virkemidler, ikke modell av verden. Det blir ikke riktig å henge ressurser på virkemidlet i stedet for kunnskapen i en modell av verden.
Ved å bygge dette emne-laget kan man også oppnå at emner kan gjenfinnes på tvers av hovedområder og læreplaner. De kan sees på flere perspektiver, som f.eks. årstrinn, kompetansenivå, osv.. Vi tror dette vil være nyttig, særlig i digitale læringsmiljø og i digitale verktøy for å planlegge undervisning, for å lage års- og semesterplaner, osv.