Denne rapporten gir en rask oppsummering av det offisielle programmet på Finvågseminaret 2007.
Rapporten har blitt til gjennom en kollaborativ skriveøvelse ved bruk av wiki-teknologi.
Den digitale allmenningen og forskjellen på multe og blåbær
Om allmenninger
Jarle R. Meløy og Tommy Nordeng innledet seminaret med å trekke en parallell mellom den digitale allmenning og de fysiske allmenninger vi omgis oss med. Det ble tatt utgangspunkt i rettsoppfatning og praksis når det gjelder forvaltningen av forskjellige bærtyper i allemenningene for å demonstrere at det også de de digitale allmenninger er beheftetet med jus og sedvane som gjør det utfordrende å få på plass et enhetlig og helhetlig forvaltningsregime. Deler av filmen Den store multekrigen ble vist for å gi en humoristisk, men samtidig alvorsfylt, pekepinne på hvor forskjellig man kan se på innholdet i begrepet allmenning.
Finvåg ett år etter: Bruk av sosial programvare fra forvaltningsnivå til tilpassa opplæring
Øystein Johannesen hadde også denne gangen funnet en åpning i almanekken for å kunne delta i arbeidet i tankesmia på Finvåg. Øystein deltok for 5. gang, og fikk for sitt engasjement i arbeidet med å forsøke å meisle ut ei retning for den nære framtid innen pedagogisk bruk av IKT overrakt en Marmel. Marmelen kan, etter sagnene, bidra til hell og lykke på den støreste av alle allmenninger: Havet.
Denne gangen reflekterte Øystein over egen erfaring ved bruk av web-2 (blogging, slidshare m.m), og dro likegodt buen over mot tilpassa opplæring. Han konkluderte med at man innen konseptet "Personlig læringsomgivelser" kanskje er på vei mot det pedagogiske motstykket til Kaanans land, men at det fortsatt er et stykke ørkenlandsskap som må trås opp.
Øysteins presentasjon er tilgjengelig på Slideshare.
Markedsmekanismer i den digitale informasjonsallmenningen
Eirk Newth, kjent som forfatter, programleder, blogger og debattant, og...danseløve... hadde tatt på seg den heftigste utfordringen på årets seminar: Hvilke konsekvenser får det dersom en større del av av privat og statlig eiendom skal omgjøres til frie allmenninger. Vi snakker jus, forvaltning og...økonomi. Eirik argumenterte med at vi er midt i en revolusjon som ikke lar seg stanse, og konkluderte med at det allerede er mekanismer på plass som ivaretar økonomien i "den nye digitale verden". Han reflekterte rundt de markedsmekanismer som har vært rådende, og så på hvor pengene til innholdsprodusenter (inkludert forfatterne) egentlig kommer fra. Det er et fåtall forfattere som selger nok til å livnære seg av salget alene: Gjennom forskjellige støtteordninger bidrar samfunnet til det mangfoldet som er. Eirik snakka seg også god og varm om dette med å legge spor etter seg på nettet, og advarte mot en ensidig og unyansert holdning til dette. Tvert imot ser Eirik at "digitale spor" kan være positivt for den som søker å utvikle en yrkeskariere, og tjene penger på den. Man må selvsagt være reflektert i forhold til hvilke spor man etterlater seg, men det er en annen historie.
Fritt innhold og fri programvare: To sider av samme sak?
Bjørn Venn og Øivind Høines hadde fått i oppdrag å se på likheter og ulikheter mellom fri programvare og fritt innhold. Begrepet "fri" ble først problematisert: Det kan dreie seg om fri i betydningen gratis, men det viktigste er retten til å kunne bruke ressursene i allmenningene slik en vil. Fri programvare-bevegelsen kjennetegnes av en enorm dugndssinnsats og, og Bjørn Venn spør i sin blognotis hvor motstykket innen digitalt innhold finnes? Øivind Høines pekte fra sin side på Wikipedia som nettopp en slik "bevegelse", men innrømmer at utdanningssektoren ikke har en godt utviklet kultur for å dele.
Lov om ferdsel i kulturallmenningen: Trenger vi ei ny strukturmelding?
Asle Sørdahl, vert på Finvåg og mangeårig lokalpolitiker med stort hjerte for kystkulturen, innledet dag 2 med å beskrive de strukturelle endringer som har skjedd innen firskeriallmenningen, og konsekvensene dette har fått for både økonomi, demografi og kultur. Med dette som bakteppe gikk vi inn i en lang og omfattende diskusjonsrunde med korte innledninger.
Mange slags fisker i havet: Fritt eller regulert fiske?
Kulturallmenningen
Gro Anita Mortensen innledet rundt begrepet "kulturallmenning". Hva er det, hvordan kan og bør det brukes? Som eksempel viste hun til Sør-Trøndelag sitt arbeid med Kildenett
Læremidler
Frank Emil Moen, Yngvar Nordberg og Bjørn Rustberggaard hadde et litt lengre strekk rundt digitale læremidler. Et brennhett tema, for å si det mildt. Frank Emil kom inn på retten til å kunne vise, dele og endre som et karakteristikum ved digitale læremidler.
Forlagsbransjen og læremiddelutviklere ser poenget, men viser til at dette ikke alltid er teknisk eller praktisk mulig, for eksempel i komplekse multimediale framstillinger, spill eller tjenestebasert innhold som integrerer og aggreggerer informasjon fra ulike kilder. Diskusjonen rundt dette var svært nyttig, og det ble tydelig hvor viktig det er å ha et reflektert forhold til mangfoldet av digitale læringsressurser. Bjørn påpekte at ulike typer digitale læringsressurser har forskjellig egenskaper mtp:
- distribusjon (fysisk fil, URL etc.)
- krav til personalisering (og dermed autentisering)
- rettigheter (og dermed krav til autorisasjon)
- granularitet og teknisk format (som i stor grad styrer mulighet for redigering og gjenbruk)
- frihet til å redigere og dele
- krav til oppdatering
Det er mye lærdom å hente fra fri programvare-bevegelsen i forhold til retten til å kunne endre, men også mange forskjeller i lys av at kildekode er et langt mer ensartet allmenning enn det mangfoldet digitale læringsressurser kan utgjøre.
Rettigheter
Jan Seland forfulgte temaet rettigheter videre, og viste til at dette er ei problemstilling som ABM-sektoren har generelt svært mye erfaring med. Når det gjelder rettigheter i forhold til digitale artefakter ("digitale artefakter" var et begrep som ble mye brukt på Finvåg) er imidlertid erfaringsgrunnlaget spinklere, og samhandling med utdanningssektoren vil være en stor fordel i prosessen med å få opp forvaltningsstandarder på området.
Jan sin presentasjon.
Åpne standarder: Behov for lover og regler
Ola Berge gikk gjennom bakgrunnen for etablering av NSSL, samt prioriterte oppgaver i den nære framtid. Viktige aktiviteter på kort sikt er revidering av NORLOM, avklaring på hvordan digitale læremidler kan merkes i iht. GREP og arbeidet med norsk standard for personinformasjonsflyt i utdanningen. Videre informerte Berge om NSSLs engasjement i internasjonale standardiseringsorganisasjoner. Det er en viktig målsetning for NSSL å øke deltakelsen til norske interessenter i dette arbeidet.
Forsamlingen sluttet opp om NSSLs prioriteringer, og behovet for nasjonal koordinering mht. interoperabilitet i utdanningssektoren ble understreket. Man diskuterte anvendelse av NORLOM, som i dag er representert med en XML-binding. En spennende mulighet er å også publisere NORLOM som et emnekart. Videre ble behovet for å inkludere informasjon om lisensbetingelser i beskrivelse av digitale læremidler diskutert. NSSL vil starte en åpen prosess om revidering av NORLOM hvor disse temaene vil bli behandlet.
Ola sin presentasjon.
Kart for å navigere i allmenningene
Stian Danenbarger og Rolf Guescini hadde fått en skikkelig nøtt å bryne seg på: Hvordan etablere navigasjonsstrukturer i den digitale allmenningen, og hvordan forklare disse strukturene til en etterhvert nokså sigen forsamling? De to herrene kom imidlertid fra oppgaven med laud, i det de blant annet koblet sammen Web 2.0 med de perspektivene som Kultur for deling er bygget på.
Rolf og Stian hadde valgt å bruke kart og karttjenester som metafor, og trakk flere paralleller til web og webbaserte tjenester. Utgangspunktet var at Google (og andre) har vist oss hvilke flotte tjenester som kan bygges over digitale kart. De viste til at alle moderne kart deler et felles, globalt adresseringssystem i form av posisjoner. Posisjoner er forutsetningen for mye av interaksjonen med kart, både analoge og digitale, og gjør det blant annet mulig å bytte mellom ulike kart - for eksempel globale, lokale, politiske og demografiske - for å se en adressert posisjon fra ulike perspektiver. Posisjoner benyttes også som "knagger" for ulike typer informasjon om en lokasjon.
På web er URLer (URIer) adresseringsmekanismen, forklarte de. URLer gir innholdselementer globalt unik identitet på web. Dette kan minne om posisjoner på kart, selv om adresseringen ikke er like finkornet. I en webside kan eksplisitt angitte "ankere" (eng.: "anchors") brukes til adressering av paragrafer eller enkeltsetninger, om ønskelig.
De refererte til desktop-applikasjonen "Google Earth", som viser hvordan informasjon fra mange kilder og mange ulike bidragsytere kan samles omkring kartposisjoner og presenteres på en attraktiv og brukervennlig måte. Informasjonen framstår som lagdelt, og filtreres av brukeren etter behov. Brukeren kan også selv legge til informasjon i egne lag. Digitale karttjenester kan også vise hvordan lagene kan presenteres og navigeres i, og hvordan en posisjon kan fungere som "springbrett" til relatert informasjon. Karttjenestene integrerer store mengder kunnskap, men viser likevel at det er mulig å lage attraktive og brukervennlige grensesnitt for abstrakte konsepter som skifte av perspektiv og navigasjon langs ulike dimensjoner. De har også etablert visuelle konsepter for å "hoppe opp" fra et informasjonslag til et kunnskapslag, som for eksempel er relevant for emnekartbaserte tjenester.
"Når det blåser i fra nord..." Kuling 2.0 på tvers
Jarle Meløy og Tommy Nordeng avslutta dagen med å gi en rask presentasjon av Kuling: Et verktøy for publkiasjon av, navigasjon i og refleksjon over den lokale kulturhistorie. Kuling 2.0 er under utvikling og skal lanseres like over ferien, men en interessert forsamling fikk se hvordan man her har koblet Web 2.0 med en semantisk teknologi (emnekart) i en modell som både understøtter kvalitetssikring (alt er ikke like sant) med læring og elevmedvirkning.
Vi kladder strukturmeldinga
Fredagen starta med et debattinnlegg av Frank Emil Moen om NDLA, og dette ble fulgt opp med nært en times diskusjon rundt bordet. Det ble enighet om at det er nødvendig å utvikle et dokument som beskriver det mangefasetterte bildet av digitale læringsressurser nærmere: Det er ikke tilstrekkelig å si at enhver digital ressurs er en læringsressurs (selv om det selvsagt ikke er feil). Poenget er at det må etableres begreper slik at man kan kommunisere presiste og meningsfullt om emnet. I første omgang fikk Cerpus i oppdrag å sette opp et samskrivingsverktøy, men det er viktig at dokumentet sparkes oppover slik at det får nødvendig forankring.
Oppsummering v/ Ole-Jørgen Tallaksrud
Ole-Jørgen Tallaksrud oppsummerte seminaret og konkluderte med at det er viktig å holde trøkket på arbeidet ved å prioritere denne type arenaer. Han takka arrangørene, vertskapet...og værgudene for nok et strålende arrangement.